Dans i gudstjenesten

August 4th, 2014

Har du noen gang opplevd dans i en kirke? Hvis du ikke har gjort det, så er du definitivt ikke alene, men hvordan er ståa omkring dette temaet i Norge i dag.

Dans i kirken, eller sakral dans, er en spesiell opplevelse og faktisk noe som har eksistert i flere tusen år, og hvis man ser litt nærmere på en gudstjeneste så er nesten alt som foregår der for dans å regne!

Dans i kirken

Emma-Elze Bongers, som tidligere har vært kantor i Ås prestegjeld på Toten er opptatt av dans i gudstjenesten og har jobbet aktivt med dette. Hun mener at spørsmål om dans er et spørsmål som definitivt har en fremtid i Norge, og hun påpeker at det skjer mye innenfor dette feltet i Norge i dag.

Hun påpeker at liturgien i seg selv nærmest kan ses på som en langsom dans, og når man tenker seg om er det definitivt noe i akkurat det. Se for deg når prosesjonen beveger seg langsomt innover i kirken med musikken liggende over, med presten som beveger seg i koret. Når han kommer fram snur han seg frem og tilbake i forkant av alteret, før han løfter armene og tegner korset som velsigner menigheten. Det er nesten som en koreografi å regne og mange opplever det som et flott øyeblikk – noe det utvilsomt er. Også menigheten er deltakende og gjør det ved å reise seg når teksten leses, går til alters og kneler for å motta nattverden – ja, alt sammen er bevisste bevegelser og det er bevegelser som kan utvikles til dans!

Hva betyr så dette da? Kan vi ha dans i kirken? Kanskje ikke på hver eneste gudstjeneste, men det burde absolutt bli en naturlig del av gudstjenesten. Hvorfor ikke fordansere istedet for forsangere? Kan man kanskje avslutte en gudstjeneste med en dans som symboliserer det aktuelle temaet i stedet for et postludium på orgel? Det er nemlig slik at dans faktisk kan være en del av liturgien på samme måte som salmesang, bønn og musikk, og en god dans kan uttrykke enormt med følelser – alt fra sorg til gleder.

liturgisk dans

Flere danseformer

På Kirken.no står det å lese at dans som et liturgisk uttrykk har begynt å få et fotfeste i Norge, og det har vært avholdt konferanser så langt tilbake som i 2002 hvor det har blitt gitt innføring i liturgisk dans! I artikkelen den henvises til kommer det fram at Bongers, som både har jobbet i Lødingen og Bodø i Nordland, har studert nettopp denne formen for dans i ni forskjellige land i Europa.

Hun forklarer at det er flere forskjellige former for kirkedans og hun utdyper et par av disse.

Den første dansen hun trekker frem er den liturgiske dansen, og denne formen for dans skal være enkel, og i dét legger hun at man ved utformingen av denne danseformen er nødt til å tenke på både liturgi og menighet. En dans som dette kan brukes i flere ledd av en gudstjeneste og her kan man trekke frem prosesjoner og salmer, samt andre faste ledd i gudstjenesten.

En annen form for dans er den sakrale dansen, og denne blir også kalt for sirkeldans eller hellig dans. En sakral dans er en danseform som i langt større grad bestemmer karakteren til samlingen. Ytterligere en dans er uttrykksdansen, og her kan det for eksempel dreie seg om at en eller flere fremfører en dans som tolker eller illustrerer en tekst fra bibelen.